Jeg synes det er vanskelig å stå opp om morgenen og finne rommet til 18-åringen tomt og ikke vite hvor hun er, hvem hun er sammen med,om hun er trygg. Alt jeg ber om er en melding på telefonen, er det for mye forlangt? This too shall pass.
Her er mitt bidrag til Skissedillas utfordring Skissedillaskisse #126.
Så flott Berit. Stilig effekt men malingen og blomstene. Likte kombinasjonen med teksten på bildet og de store bokstavene.
SvarSlettEn skulle tro at når barna ble 18, så var de jo voksne og vi sluttet å bekymre oss....men sånn er det ikke, kjenner og den følelsen. Godt å se ut vinduet om morgenen og se at bilen og motorsykkelen står utenfor-og tenker "så godt, da kom han hel hjem i går/natt også"
Her skinner solen og det er en flott høstdag:)
Klem;)
Utrolig vakker side!
SvarSlettHuff, nå er det jammen lenge siden jeg var her inne hos deg altså:(
Et nydelig bilde og en lekker layout.
Det er vel slik det er, vi slutter aldri å bekymre oss for det kjæreste vi har.
Ha en flott uke,
klem
For en flott LO, Berit! Utrolig fint med malingen og blomstene. Og så likte jeg veldig godt teksten direkte på bildet! Kjempefin!!!! Tusen takk for deltakelsen. Ha en fin dag :)
SvarSlettSå herlig denne var!! Nydelig bilde:)
SvarSlettGurimalla,ja det skjønner jeg! Nydelig Berit!
SvarSlett